Diskursanalyse
Diskursanalyse er en form for innholdsanalyse hvor dere ser på hvordan språk brukes til å formidle ideer om verden, underbygge eller utfordre makt, eller hvordan det reflekterer kultur og samfunn. Som med de fleste ting i forskningen, så er det et mangfoldig felt hvor det er vanskelig å koke det ned til en bestemt fremgangsmåte. Men det kan være være veldig spennende å prøve seg på, fordi det er som oftes veldig læringsrikt. Dere kan gjøre diskursanalyse av de fleste typer tekstlig eller tekstliggjort forskningsmateriale.
Diskursanalyse bygger på humanistiske tradisjoner som fortolkning (hermeneutikk) og språkforskning (filologi). En filosof som ofte blir kreditert for å ha popularisert diskursanalyse er Michel Foucault (1926–1984). Han bidro riktignok ikke med en systematisk teori eller metoder, mens hans analyser av ting som blantannet sinnslidelser, sykehus, fengsel, seksualitet, og vitenskap har innspirert mange forskere, spesielt i humaniora. Foucault var opptatt av det i språket vi tok for gitt, men som allikevel hadde innvirkning på vår forståelse av verden, og hvordan dette var viklet inn i maktstrukturer. Det kan være greit å vite at Foucault for noen er en kontroversiell figur, både fordi han kan være utfordrende å lese, men også fordi man kan være uenig i forskning som er inspirert av hans tilnærminger. Dette bør ikke hindre i dere i å teste ut diskursanalyse om det virker interessant.
Også i diskursanalyse er det nødvendig å systematisere forskningsmaterialet, slik at det blir enklere å holde oversikt. Mye av fremgangsmåten er styrt ut fra hva som var forskningsspørsmålet dere valgte, og hvordan dere gikk frem for å samle inn data. Det dere ser etter i diskursanalyse er gjerne påstander som gjøres i materialet.
I første omgang bør dere prøve å hente ut eksempler på påstander som er relevante for forskningsspørmålet. Om vi for eksempel hadde vært interessert i å forske på hvordan voksne bruker sosiale medier, så det være interessant å se etter påstander som for eksempel «Facebook er jo stedet hvor man poster oppdateringer fra hverdagegn» eller «Som alle vet ser man jo kun solsiden på Instagram». En påstand er når noen utaler seg om hvordan noe er eller fungerer.
Det forskere som bruker diskursanalyse ofte gjør er å bygge analysen på inngående kunnskap og tidligere forskning på det feltet de befinner seg i. Det krever gjerne at man må veksle mellom å samle inn forskningsmateriale, analysere det, og så samle inn mer forskningsmateriale som kan belyse det man ikke klarte å finne ut i første omgang. Det er ikke sikkert dere har så mye tid til å gjøre dette i prosjektet – da er det lurere å heller avgrense analysen til noe dere tenker dere har nok materiale til å få noe fornuftig ut av.
Når dere har slike påstander kan dere gå i gang med å spørre materialet hva som ligger bak disse påstandene. Hva er antagelsene, kunnskapen, troen eller oppfatningene som ligger bak dem? Dette kan være greit å ha i bakhodet når dere samler inn forskningsmaterialet. For eksempel, om dere har fulgt rådene i kapittelet om intervju, vil dere ha spurt vedkommende om å utdype eller forklare ulike påstander man kommer med. Men det er ikke alltid dere har gjort dette, som er helt greit, for det er vanskelig å forutsi slike ting, og det krever gjerne litt øvelse før man blir skikkelig flink til å lokke frem slike betraktninger i et intervju.
Ofte handler diskursanalytiske prosjekter om å forstå maktforhold. Hvordan brukes språk til å etablere felles sannheter om hvem som er innenfor og hvem som er utenfor (for eksempel, hvorfor bruker noen ordet «flyktning» og andre «immigrant» om de samme menneskene?). Hvordan brukes språk til å legitimere visse praksiser, eller forby andre. Hvordan henger begrepsbruk sammen med forventninger til hva ulike mennesker kan gjøre, eller ikke gjøre? Det er ikke vanskelig å komme på enkle eksempler som illustrerer dette, men i diskursanalytisen bør dere prøve å gå dette nærmere i sømmene og være litt systematiske.
Lær mer
Kritisk diskursanalyse (2017) av Joar Skrede
Last updated