Tekst
Tekst er mye mer enn det som vanligvis trykkes i bøker. I noen fag i humaniora sier man gjerne at «alt er tekst». Dere slipper faktisk ikke unna å måtte forske og tolke tekster uansett hva dere har som forskningsprosjekt. Alle de andre forskningsmetodene involverer tekst og teksttolkning på en eller annen måte. Når vi har å gjøre med tekster som vi ikke har skrevet selv, er vi nødt til å lage et datamateriale av dem også. Hovedpoenget med tekstinnsamlingen er å lage en oversikt over datamaterialet (hvor mange tekster, når er de skrevet, hvor stort omfang osv) og ordne dem på en sånn måte at de lar seg analysere. Dette kaller vi et tekstkorpus.
Om dere skal forske på et tekskorpus, kan det være greit å samle dette inn og systematisere det på en måte som gjør det lett å jobbe med. Hvordan dette skal gjøres avhenger veldig av typen tekster dere skal samle inn:
Arkivmateriale som brev, kirkebøker, regnskap og møteprotokoller
Aviser, ukeblader og magasiner
Offentlige dokumenter: Stortingsmeldinger og referater fra debatter i stortinget. Kommuneskriv og andre offentlige rapporter.
TV- og radioprogrammer
Nettsider, nettforum og sosiale medier
Det er utrolig lett å drukne i tekstkorpuset! Spesielt dersom dere vil forske på tekster fra media eller som dere finner på nettet. Før dere setter i gang med innsamlingen må dere finne ut hvilke kriterier tekstene må oppfylle for å være interessante for forskningsspørsmålet.
Må de være skrevet eller utgitt innenfor et visst tidsrom?
Skal de ha et bestemt opphav?
Er det bestemte ord eller begreper som skal forekomme i tekstene?
Om dere har et historisk prosjekt, kan det være spennende å gjøre detektivarbeid i arkiver. Det kan også være lurt å ta kontakt med lokale historielag eller biblioteker. Om dere er heldige får dere kanskje lov til å forske på arkivmaterialet til en bedrift eller organisasjon. Det vil ofte være mulig å få tilgang til en kopimaskin, men dere kan komme langt med å laste ned en innskannings-app til smart-telefonen som gjør bilder av dokumenter om til lese- og søkbare PDF-filer.
Det er stadig mer og mer av historisk tekstmateriale som blir digitalisert og gjort tilgengelig på nettet. På Nasjonalbiblioteket finner dere for eksempel et utvalg av søkbare aviser fra og med 1700-tallet! Dere kan også bruke nettaviser. Er dere i nærheten av et universitetsbibliotek kan dere få tilgang på avissøk i Retriever (Atekst) som stort sett har digitale utvager av de aller fleste norske aviser fra 1990-tallet til i dag. Her finner dere også verktøy for å lage enkel beskrivende statistikk. Det er lurt å sette seg inn i hvordan søk-funksjonen virker. Med avansert søk kan dere avgrense og filtrere ut irrelevante søketreff. Det er veldig lurt å laste ned og lagre det datamaterialet dere skal bruke. Både Nasjonalbiblioteket og Retriever gir dere mulighet til å laste ned tekster i ulike formater.
Forskning på nettet
Dersom dere vil forske på tekster som ligger på nettsider og i sosiale medier er det viktig at dere lagrer en egen kopi av disse tekstene sammen med nettadressen til kilden og tidspunktet dere lagret det på. Tekster på nettet kan fort forandre seg eller forsvinne. Selv om det som legges ut i sosiale medier og på nettforum ofte er og kan virke som offentlige uttalelser, så bør dere ha det forskningsetiske i mente og anonymisere opphavspersonene. Dersom personene også er offentlige (for eksempel politikere eller kjendiser) er ikke det nødvendig å anonymisere.
Spørsmål
Hvordan anonymiserer man tekster som er hentet fra nettet? Holder det å bruke et kallenavn?
Kan alt som legges ut på nettet regnes som offentlig?
Hva hadde dere selv synes om at en forsker hadde skrevet om det dere legger ut på sosiale medier uten å spørre dere først?
Når dere skal samle inn data fra nettsider og lignende er det beste å bruke programvare som tar en eksakt kopi av nettsiden (se infoboks). Det er også lurt å ta en skjermdump av nettsidene. Da bevarer det visuelle utrykket og kan se tekstene i sin opprinnelige sammenheng. Dere kommer også langt med å kopiere teksten inn i et regneark, sammen med en lenke og datoen dere kopierte teksten på. Å samle slike tekster i et regneark i Google Docs er en grei måte å samle et datamateriale på. Da har dere alltid en backup og flere kan jobbe på samme datamateriale samtidig. Å sette tekststykker i regneark kan også gjøre det lettere analysere datamaterialet.
Husk at sosiale medier som for eksempel Facebook, Snapchat og en del nettforum er private. Diskutér med deres forskerkontakt i Holbergprisen i skolen om dere har lyst til å drive forskning i slike sosiale medium.
Selv om dere har personlig tilgang på tekster her, er det ikke sikkert at de som har lagt dem ut synes det er greit at det brukes i et forskningsprosjekt. I Holbergprisen i skolen vil vi være på den sikre siden og fraråder derfor å forske på sosiale medier som Facebook og Instagram. Skal dere forske i sosiale medier skal det være godkjent av lærer først. Heldigvis er det nok av interessante forskningsspørsmål å ta tak i der ute.
Lesetips
Last updated