Forskning må formidles

Forskning bør deles med omverdenen. Forskere deler forskningen først og fremst med hverandre. Forskning skjer ikke i et vakuum (vel, bortsett fra de som forsker i verdensrommet), men må leses, kritiseres og diskuteres av flere. Det vitenskapelige ligger derfor ikke bare i metodene vi bruker, men også i hva vi gjør med resultatene.

Den vanligste formen å dele forskningen sin med andre er å skrive en vitenskapelig artikkel eller en bok. Her gjør man rede for bakgrunnen for forskningsprosjektet, fremgangsmåten, resultatene og hva de innebærer for forskningsfeltet. Forskere har gjerne latt kolleger lese og kommentere utkastet etterhvert. Når manuskriptet er klart sendes det inn til et vitenskapelig tidsskrift. Redaktøren av tidsskriftet leser vanligvis gjennom artikkelen og vurderer om det passer inn i tidsskriftet. Dersom det gjør det sender redaktøren artikkelen til andre eksperter (gjerne kalt fagfeller) innenfor forskningsfeltet for faglig kvalitetssikring. Denne prosessen er vanligvis anonym. Fagfellene vurderer om det er svakheter eller uklarheter i forskningsrapporten. Ofte sendes den tilbake til forskerene for revidering. Når redaktøren og fagfellene føler seg trygg på at arbeidet er skikkelig og forskningsresultatene kan den publiseres.

Dere har allerede begynt arbeidet med forskningsartikkelen dere skal skrive (i hvert fall dersom dere har fulgt rådene mine)! Nå skal dere bearbeide den og formidle hva dere har funnet ut. Det er lett å tenke at en slik artikkel kun skal presentere resultatene, men det er minst like viktig å vise hvordan dere kom frem til disse og hvilke utfordringer dere måtte møte for å nå dem. Hensikten med en slik forskningsartikkel er også å gjøre det enklere for andre å fortsette forskningen. Da er det kanskje spesielt viktig å formidle det i studien som også var vanskelig og som ikke gikk slik dere hadde tenkt (ting går nesten aldri som man har tenkt).

Test forskningsrapporten på venner og kjære

Om dere har anledning og venner med tid til overs, kan det være lurt å la dem lese utkastet til forskningsartikkelen. Be dem spesielt legge merke til ting de ikke skjønner. Da er dere nødt til å forklare det bedre. Det er spesielt når vi må forklare andre hva vi har funnet ut at ideene og innsikten vi har i datamaterialet blir klarere for oss. Når man har jobbet mye med et datamateriale så kan man også se seg blind på det. Når dere presenterer det for noen som ikke kjenner det like godt, er det en god måte å sjekke om det er noe som dere har tatt for gitt, som bør forklares.

Det å gi fra seg forskningsrapporten for at noen andre skal lese og være kritiske til det vil kanskje føles litt skummelt og slitsomt. Spesielt når dere har jobbet såpass mye med det som dere har. Den følelsen deler dere med nesten alle som forsker i akademia. Man kan jobbe flere år med et forskningsprosjekt og skrive en eller flere artikler om hva man har funnet ut. Denne forskningsartikkelen skal så sendes inn til et tidsskrift. Redaktøren i tidsskriftet sender denne til andre forskere som helst er eksperter på forskningsfeltet. De går igjennom artikkelen og vurderer alt fra metode, teori og formidlingen av forskningen. Denne prosessen er vanligvis anonym. Det er denne måten vi kvalitetssikrer at forskningen blir best mulig. Det er faktisk noe av det viktigste vi gjør som forskere.