Bryt opp forskningsspørsmålet i mindre deler

Last updated last month

Hypoteser

Når dere har undersøkt mer om temaet dere skal forske på kan dere spesifisere forskningsspørsmålet ytterligere ved å formulere hypoteser. En hypotese er vanligvis en påstand om en antatt sammenheng mellom to eller flere variabler. Det kan også være en påstand om et historisk forhold. Hensikten med en hypotese er å prøve den ut, enten ved hjelp av kvalitative eller kvantiative undersøkelser. I samfunnsvitenskapene er det mest vanlig å bruke hypoteser i forbindelse med kvantitative opplegg, men det er fullt mulig å bruke hypoteser i kvalitative opplegg også.

Et eksempel på bruk av hypoteser i tidligere prosjekter i Holbergprisen i skolen finner vi i Hvilke dialektforskjeller finnes i Sør-Odal og Nord-Odal (Fjeld, Petersen og Toftegaard 2008). Ut fra forskningsspørsmålet, som er gitt i tittelen, har forskerne laget tre hypoteser (se side fem i rapporten):

  1. De bruker mer dialektord i Nord-Odal, enn i Sør-Odal

  2. Itakismen er på vei ut av Odalen.

  3. Odalsdialekten er i ferd med å bli utvannet.

Den første hypotesen handler om kvantitet, med andre ord, at det er mer av noe én plass enn en annen. Den andre hypotesen handler om bevegelse og utstrekning. Itakisme er et språkvitenskapelig begrep som beskriver et bestemt dialektfenomen. I språkvitenskap er det ikke uvanlig å undersøke hvorvidt bestemte dialekttrekk sprer seg fra et sted til et annet. Derfor burde nok denne hypotesen blitt formulert litt klarere. I dette prosjektet undersøkes det nemlig om itakismen ikke lengre brukes i odals-dialekten (og ikke hvorvidt den har spredd seg til nabobygdene). Den siste hypotesen henger sammen med den foregående og handler om hvorvidt typiske trekk med odalsdialekten er i ferd å forsvinne. For å kunne undersøke disse hypotesene er ikke elevene kun nødt til å hente inn et datamateriale, de måtte også vite hva som utgjør odalsdialekten og hvordan man studerer dialekter og språk.

Snu opp-ned på forskningsspørsmålet: Nullhypoteser

En måte å tvinge seg selv til å ikke kun se etter det som bekrefter hypotesen er å formulere en nullhypotese. Om vi i forskningsspørsmålet har en hypotese om at to grupper er forskjellige, så vil vi i nullhypotesen anta at det ikke er noen forskjeller mellom disse gruppene. Avkrefter vi nullhypotesen, vil det gjøre hypotesen mer sannsynlig. For eksempel:

Forskningsspørsmålet er «Hvordan endrer bruken av sosiale medier seg fra ungdoms- til videregående skole?». En hypotese er at «Det er forskjell mellom elever i ungdoms- og videregående skole i deres til holdninger til Facebook». Nullhypotesen er «Det er ikke forskjell mellom elever i ungdoms- og videregående skole i deres holdninger til Facebook». I dette tilfelle vil vi bekrefte hypotesen dersom vi klarer å avkrefte nullhypotesen. Det betyr også at en nullhypotese må formuleres slik at det faktisk er mulig å avkrefte den.

Lag delspørsmål

I stedet for slike hypotetiske påstander kan dere som delspørsmål under selve forskningsspørsmålet. Dette er også en måte å avgrense prosjektet på. I prosjektet Victoria Terrasse (Bakken, Lunde, Nyeborg og Stake 2013) handler forskningsspørsmålet om hvilket betydning denne bygningen har for oslofolk. For å undersøke dette må man også spørre på hvilken måte Victoria Terrasse er et «sted», og på hvilke måter et sted kan ha «betydning» for folk. Tenker man videre på disse spørsmålene blir det enklere å vite hva man bør se etter i kildene, intervju eller feltarbeidet.

Hvilken fremgangsmåte dere velger for å besvare forskningsspørsmålene, er avhengig av hvilken type forskningsspørsmål dere har.

Gå igjennom disse punktene og vurder om forskningsspørsmålet er godt nok:

  1. Hva er det forskningspørsmålet gir dere ny kunnskap om?

  2. Er forskningspørsmålet avgrenset slik at dere kan besvare den i løpet av tiden som er til rådighet?

  3. Dersom dere har et presis forskningspørsmål: Hva er avhengig og uavhengig variabel i forskningspørsmålet? Dersom dere er usikre på dette: Hvilke variabler kan det være interessant å undersøke for å identifisere mulige sammenhenger og påvirkningsforhold.

  4. Er forskningspørsmålet formulert slik at dere bare får bekreftet ting som dere allerede tror eller åpner den opp for at dere faktisk kan finne ut noe nytt?

Nå har dere forhåpentligvis kommet frem til noen forskningspørsmål som dere skal undersøke nærmere. De fleste forskningsspørsmål lar seg undersøke på ulike måter, og det er ikke alltid åpenbart om en innfallsvinkel er bedre enn en annen. Det er viktig å bestemme seg for hvilken type datamateriale dere skal undersøke. Dette avhenger av forskningspørsmålet, hypoteser, hvor mye tid og ressurser dere har og — ikke minst — hva som virker mest interessant.