Forskning for forskerspirer
  • Forord
  • Forord til ny oppdatering (2018)
  • Om denne boka
    • Hvordan bruke denne boka
    • Hvordan sitere denne boka
  • Kom i gang med forskningen!
    • Hva er humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning?
    • God forskning starter med gode spørsmål
    • Hvordan stille gode forskningsspørsmål
    • Bryt opp forskningsspørsmålet i mindre deler
    • Forskere kan hjelpe dere
  • Hvordan planlegge forskningsprosjektet
    • Forskningsspørsmål og metodevalg henger sammen
    • Fortolkningsmetoder
    • Å telle det som teller
    • Hvilken metode skal du velge?
    • Hvem og hvor skal du hente informasjonen fra?
    • Forskningsetikk
    • Lag en plan
  • Datainnsamling
    • Tekst
    • Interjvu
    • Observasjon
    • Spørreskjema
    • Statistikk
  • Analysemetoder
    • Kildekritikk
    • Kvalitativ analyse
      • Innholdsanalyse: Still spørsmål til teksten
      • Diskursanalyse
    • Kvantitative analyseteknikker
      • Beskrivende statistikked
      • Statistisk testing
  • Forskning må formidles
    • Forskningsartikkelen
    • Fra «hva» og «hvordan» til «hvorfor»
Powered by GitBook
On this page
  1. Analysemetoder

Kvalitativ analyse

Dere er allerede i gang med den kvalitative analysen. Dere har vurdert hvilke tekster og hvilken data som er interessant for studien, dere har (forhåpentligvis) systematisert det på en eller annen måte, og dere har gjort dere noen tanker om innholdet i dette arbeidet. Nå er det på tide å ta en ekstra god titt på forskningsspørsmålet og delspørsmålene igjen. Hva er det dere skal finne ut? Hva er det dere må se etter i tekstene for å belyse nettopp det?

Akkurat som man lager en kodebok i forkant av kvantitative analyser, er det lurt å gjøre noe lignende innenfor kvalitative analyser. Det lureste er å gjøre dette i et regneark hvor dere gir hver tekst et eget nummer (fra 1, 2, 3, 4 …), skriver ned nøkkelinformasjon som tittel eller kallenavn på tekstkilden («Intervju med Kalle» eller «Østlending vant Idol, Dagbladet»), dato/utgivelsesår, forfatter eller anonymisert kallenavn, og annen informasjon det kan være greit å ha oversikt over.

Tekst-ID

Tittel

Dato

Opphav

Type

1

Mona

12/01/2015

Andreas

Dybdeinterjvu

2

Henrik

14/01/2015

Andreas

Dybdeintervju

3

Markus

20/01/2015

Benedikte

Dybdeintervju

4

Siri

04/02/2015

Andreas

Dybdeintervju

…

…

…

…

…

23

Skeptisk kritiker på signigsferd

28/10/2014

Altaposten

Avisartikkel

24

@civix på twitter

16/09/2014

Gunnar Tjomlid

Sosiale medier, twitter

Så kommer det store spørsmålet: Er teksten(e) digitalisert og/eller på papir?

Dersom tekstene er digitaliserte, det vil si, om de ligger i word-dokumenter, på nettsider, online-spørreskjema eller lignende, kan det være lurt å kopiere inn de relevante delene inn i et nytt regneark. De relevante delene, er den delen av teksten dere mener kan være interessant eller belyse forskningsspørsmålet. Det kan være mye eller lite tekst. Dere gjør dette på samme måte som med oversikten over. Dersom dere har denne oversikten kan det være nok at dere har en kolonne som kalles «Tekst-id», en med «Tekst-utdrag» og en med «Koder».

Om tekstene foreligger på døde trær, det noen kaller «papir», kan det være lurt å ta kopier av dem (mens dere ofrer en liten tanke trærne), slik at dere har mulighet til å notere på, merke av og jobbe med tekstene uten å ødelegge original-materialet. Det er lurt å merke av hver tekst med sitt individuelle tall som korrensponderer med det dere har i tekst-oversikten. Da har dere kontroll på tekstkorpuset.

Dere er nå klare for å stupe ut i den mest interessante delen av forskningsprosjektet hvor forskningsspørsmålet endelig skal belyses: innholdsanalysen.

PreviousKildekritikkNextInnholdsanalyse: Still spørsmål til teksten

Last updated 6 years ago