Fortolkningsmetoder

Last updated 2 months ago

Kvalitative metoder, eller «fortolkningsmetoder», skal hjelpe oss å gå i dybden av noe for å få en inngående forståelse av fenomenet. De mest vanlige kvalitative metodene går ut på å finne meningsinnholdet i datamaterialet. Hva er det som virker viktig og sentralt? Det er også vanlig at datamaterialet består av dokumenter, intervjuer, deltagende observasjon, nettsider og andre type tekster. I datainnsamlingen er gjerne kvalitative metoder mer fleksible fordi man ikke er knyttet til de samme føringene som man ofte er i kvantitative forskningsopplegg. Det er rom til å stille spørsmål annerledes, eller tilpasse intervjuet og observasjonen om man plutselig ser at noe kan være relevant for forskningspørsmålet.

Med kvalitative metoder får du ofte dypere og mer omfattende innsikt i et felt, men derfor er det også mer krevende i analysefasen (men dere trenger ikke å bekymre dere for det, alle må begynne en plass). Fordi det er et mye større spenn i hvordan datamaterialet ser ut, så er det vanskelig å gi en enkel oppskrift for hvordan dere gjennomfører et kvalitativt forskningsopplegg. Her er det veldig mange muligheter!

Hermeneutikk

I akademia blir fortolkningsmetoder gjerne omtalt som hermeneutiske. Hermeneutikk er «læren om tolkning» og har blitt diskutert og utforsket av filosofer i mange generasjoner. En av de viktigste tingene å ta med seg fra dette er vi aldri tolker noe ut fra ingenting. Du vil alltid ha forkunnskaper og antagelser på forhånd som påvirker hvordan du forstår noe. Og etterhvert som du forsker på et materiale vil du alltid bygge opp mer kunnskap som igjen kan gjøre at du forstår noe på en ny eller annerledes måte. Det betyr at fortolkningsmetoder også handler mye om å redegjøre for hvordan du går frem for å analysere forskningsmaterialet ditt. Ofte handler det om å vise til hvilken sekundærlitteratur du har lest og hvilke konklusjoner du har brukt for å tolke materialet ditt. Du kan for eksempel ha brukt det filosofiske arbeidet til tidligere Holbergprisvinner Onora O'Neill om hvordan man skal forstå tillit for å se på hvordan man i norsk politikk snakker om tillit og ledelse.

I akademia blir fortolkningsmetoder gjerne omtalt som hermeneutiske. Hermeneutikk er «læren om tolkning» og har blitt diskutert og utforsket av filosofer i mange generasjoner. En av de viktigste tingene å ta med seg fra dette er vi aldri tolker noe ut fra ingenting. Du vil alltid ha forkunnskaper og antagelser på forhånd som påvirker hvordan du forstår noe. Og etterhvert som du forsker på et materiale vil du alltid bygge opp mer kunnskap som igjen kan gjøre at du forstår noe på en ny eller annerledes måte. Det betyr at fortolkningsmetoder også handler mye om å redegjøre for hvordan du går frem for å analysere forskningsmaterialet ditt. Ofte handler det om å vise til hvilken sekundærlitteratur du har lest og hvilke konklusjoner du har brukt for å tolke materialet ditt. Du kan for eksempel ha brukt det filosofiske arbeidet til tidligere Holbergprisvinner Onora O'Neill om hvordan man skal forstå tillit for å se på hvordan man i norsk politikk snakker om tillit og ledelse.

  • Bruker ofte materiale fra forskjellige typer kilder: for eksempel både fra intervjuer, observasjon og tekster.

  • Kan være mer eller mindre systematiske og strukturerte.

  • Analysen består ofte i å fortolke meningen til handlinger eller utsagn i datamaterialet.

  • Tar ofte et dybdeperspektiv – mye informasjon om få personer, en avgrenset periode eller et mindre utvalg tekster.

Filosofen, og forfatteren av Hermeneutics: A Very Short Introduction (2016) Jens Zimmerman forklarer kort hva hermeneutikk er.

Forskningsopplegg som tar i bruk kvalitative metoder: