Observasjon
Last updated
Last updated
Karl Popper (1902–1994) er en filosof som er kjent for sine bøker om vitenskapelig metode. Han skal i en av sine forelesninger bedt studentene sine om å ta opp et ark og en blyant og skrive ned hva de observerte. Dere kan prøve det selv, skriv ned det dere ser. Observer!
Vanskelig? For å observere på en vitenskapelig måte er vi avhengig av å på forhånd vite hva det er vi skal observere. Popper brukte denne anekdoten for å understreke et større vitenskapsfilosofisk poeng om induksjon og deduksjon, men det trenger ikke vi å henge oss opp i (det ér en veldig interessant diskusjonen som jeg anbefaler dere å lære mer om når sjansen byr seg). Poenget er, dersom dere skal bruke observasjonsmetoder er dere nødt til å ha en plan. Den planen springer ut fra forskningsspørsmålet.
Forskere, spesielt antropologer, bruker observasjonsmetoder for å få innsikt i hvordan folk lever livene i sine sosiale og naturgitte omgivelser. Med observasjonsmetoder kommer man gjerne veldig tett på feltet på en helt annen måte enn det man gjør med historiske metoder, spørreskjema eller intervju. Derfor kommer vi fort inn på forskningsetiske problemstillinger. Har dere lyst til å gjøre feltarbeid i Holbergprisen i skolen, bør dere satse på å forske i det offentlige rom.
Vi kan dele opp observasjonsmetoder i to typer: Ikke-deltagende og deltagende observasjon.
Det kan være veldig morsomt å forske med ikke-deltagende observasjonsmetoder, fordi det etterhvert går opp for oss hvordan folk «egentlig» oppfører seg (les: vi oppfører oss veldig rart). Ikke-deltagende observasjon pleier ofte å la seg kombinere med kvantitative forskningsopplegg. Dersom man for eksempel forsker på et sted, for eksempel et turistmål, finnes det mange ting man kan forsøke å kartlegge kvantitativt: Hvor mange besøker stedet på en dag; til forskjellige tider; hvor lenge oppholder man seg der; hvilke aktiviteter gjør man; hvor mange kjøper noe? Ikke-deltagende observasjon er spesielt nyttig dersom forskningsspørsmålet handler om et bestemt sted eller en aktivitet.
Ikke-deltagende observasjon forutsetter at dere har en god plan for hva dere skal finne ut mer om. Det kan være greit å ta med seg en skriveplate og ark til det stedet dere skal utforske og skrive ned mulige punkter som dere skal telle eller notere om. Ikke-deltagende observasjon vil ofte innebærer at man må oppholde seg på stedet i en lengre tid, da kan det være greit fordele tiden dersom dere er en gruppe. Her er det bra å være litt systematiske: Skal dere samle inn data over en lengre periode, sørg gjerne for å velge samme tidspunkt hver gang og sørg for å lage et strukturert skjema med observasjonspunkter.
Forutenom god tålmodighet er det viktigste verktøyet dere har i feltarbeidet en god observasjonsprotokoll. Dette er skjema hvor dere har planlagt hva som skal noteres og telles. Det skal være lett å fylle ut og lett å lese av i etterkant. Det er lurt å ha få observasjonspunkter: Om observasjonsprotokollen fyller mer enn én A4-side er dere på villspor. Fordel da punktene på to forskjellige protokoller som fordeles mellom de som skal gjøre feltarbeid i gruppa. Det er også utrolig greit å ha med seg en skriveplate som man kan legge observasjonsprotokollen på. En håndteller kan også komme godt til nytte. Ta korte notater for hånd, men husk å skriv mer utfyllende nokså rett etter dere kommer hjem fra feltet. Dette har dere selvfølgelig planlagt i forskningsplanen.
Den grenen som kalles deltagende observasjon gir dere en annen nærhet til forskningsfeltet enn det man får med spørreskjema eller dybdeintervju. I deltagende observasjon vil dere innvolvert i de aktivitetene dere vil forske på. I et slik feltarbeid vil man gjerne spørre og snakke om det temaet man er interessert i å vite mer om. Her er det mye som overlapper med og ligner på intervjuet, men praktiske forhold kan gjøre det vanskeligere å bruke utstyr som lydopptaker. Det som er viktig med deltagende observasjon er at man har en feltdagbok som man noterer i ved ledige studenter, og at planlegger å ta seg tid etter feltarbeidsøkten til å skrive ned erfaringer og observasjoner man har gjort seg. Ikke stol på hukommelsen!
Om dere får lov, eller om det er på et offentlig sted, vil det være nyttig å ta bilder, lydopptak eller video under feltarbeidet. Dere kan også be de dere forsker på å selv ta lydopptak, bilder og video av det de holder på med.
skal stille spørsmål til feltet
må ikke være for stor eller for kompleks. Maks én A4-side.
bør være lett å fylle ut.
gjøre det enklere å fordele oppgaver dersom dere er flere
Hva må dere se etter for å kunne belyse forskningsspørsmålet?
Oppsøk stedet dere vil forske om mulig, diskuter observasjonspunkter der.
Lag en observasjonsprotokoll som er oversiktlig og lett å fylle ut
Bruk tid i feltet, vær tålmodige!
Bruk fotografi og video (ikke overdriv, husk at dere skal analysere dette etterpå)
Tenk forskningsetisk: Klarer dere å holde alle anonyme? Hvordan?
Video fra Innføring i samfunnsvitenskapelige metoder fra NTNU:
