Forskning for forskerspirer
  • Forord
  • Forord til ny oppdatering (2018)
  • Om denne boka
    • Hvordan bruke denne boka
    • Hvordan sitere denne boka
  • Kom i gang med forskningen!
    • Hva er humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning?
    • God forskning starter med gode spørsmål
    • Hvordan stille gode forskningsspørsmål
    • Bryt opp forskningsspørsmålet i mindre deler
    • Forskere kan hjelpe dere
  • Hvordan planlegge forskningsprosjektet
    • Forskningsspørsmål og metodevalg henger sammen
    • Fortolkningsmetoder
    • Å telle det som teller
    • Hvilken metode skal du velge?
    • Hvem og hvor skal du hente informasjonen fra?
    • Forskningsetikk
    • Lag en plan
  • Datainnsamling
    • Tekst
    • Interjvu
    • Observasjon
    • Spørreskjema
    • Statistikk
  • Analysemetoder
    • Kildekritikk
    • Kvalitativ analyse
      • Innholdsanalyse: Still spørsmål til teksten
      • Diskursanalyse
    • Kvantitative analyseteknikker
      • Beskrivende statistikked
      • Statistisk testing
  • Forskning må formidles
    • Forskningsartikkelen
    • Fra «hva» og «hvordan» til «hvorfor»
Powered by GitBook
On this page
  1. Kom i gang med forskningen!

Forskere kan hjelpe dere

PreviousBryt opp forskningsspørsmålet i mindre delerNextHvordan planlegge forskningsprosjektet

Last updated 6 years ago

Uansett hvor fornøyde dere er med forskningspørsmålet, er det lurt å undersøke hva som har blitt gjort av forskning på dette fra før av. Enten på samme tema, med samme kilder eller utvalg, det samme tidsrommet eller det samme stedet. Det kan ha blitt gjort så mye forskning at det er umulig å få oversikt uten å ha studert faget eller bruke timesvis på å lete frem artikler og lese igjennom rapporter. Er dere heldige har dere funnet et tema hvor det har blitt gjort lite forskning, men det kan også være utfordrende, fordi dere har færre skuldre å stå på. Heldigvis finnes det hjelp å få!

Ved å gjøre litteratursøk kan dere finne ut hva andre forskere har skrevet om forskningstemaet. Det kan være lurt å søke på engelskspråklige kilder også. Det er ikke nødvendig å bruke alt for mye tid på dette, maks én til to timer i gruppa burde være tilstrekkelig. Etter dere har gjort litteratursøk kan dere også prøve å finne forskere som har eller jobber med samme tema som dere og kontakte dem. Universitetet i Bergen har for eksempel , det tilsvarende kan dere finne på andre universiteteter også.

Dersom dere skal kontakte en forsker er det viktig å huske at de som oftes er veldig travle og sannsynligvis får masse eposter hver dag. Ikke bli demotivert dersom en forsker ikke svarer dere på eposten eller svarer negativt, spesielt dersom de er professorer eller førsteamanuensiser. Det kan derfor være lurt å peke seg ut en doktorgradsstipendiat eller en postdoktor. De fleste forskere blir alltid glade når noen viser interesse for det de holder på med.

Når dere kontakter dem, så er det allikevel viktig å huske på at det ikke er meningen at de skal tenke eller komme på ideer for dere. Skriv derfor kort hva dere har lyst til å forske på, og gjerne hvorfor, og spør om råd, tips eller henvisning til aktuell litteratur dere bør sjekke opp. Er dere i nærheten av hvor forskeren sitter, kan det også være lurt å avtale et møte. Det er ofte inspirerende å se hvor forskere jobber, og man får ofte mer ut av en samtale.

En annen fordel med å kontakte en forsker er dere får testet om forskningsspørsmålet er godt nok.

Når dere tar kontakt med en forsker er det viktig å huske på:

  • Bruk maks to timer i gruppa på finne relevant litteratur og tidligere forskning.

  • Det kan være lurt å bruke mesteparten av tiden på å finne en forsker som kan hjelpe dere litt på veien.

  • Spør om noe konkret, ikke be forskeren gjøre jobben for dere

  • Husk å følge opp kommunikasjonen, takk forskeren for hjelpen (også i rapporten)

  • Det er også fint å sende rapporten til de som har hjulpet dere, de er nok interesserte i hva dere har funnet ut.

en egen nettside for å finne en forsker